Hvem er Mosaic Oslo?

Navnet Mosaic har vi fordi vi tror at alle mennesker, uansett hvor forskjellige vi er, har noe og bidra med og sammen kan vi utgjøre et fullstendig bilde. Samtid erkjenner vi at vi lever i en sønderknust og fragmentert verden, men vi tror at i Guds hender kan vi sammen bli et vakkert kunstverk. Mosaic er et sted du kan kalle hjem, uansett hvor du er i livet og på din åndelige reise. Et sted hvor du kan være en del av et fellskap som bryr seg og et sted du kan være deg selv. Selv om vi definerer oss som en kirke betyr ikke dette at du må definere deg som kristen for å være en likeverdig del av oss. Du kan komme som du er.

 

Vi har en visjon om å være mennesker som lever i tro på Jesus Kristus, er kjent for kjærlighet og som formidler håp. Hvorfor? Bibelen har gitt oss noen tanker om hvordan vi best mulig kan leve livene våre, slik at vi kan få ut det fulle potensiale Gud har lagt ned i oss. Når vi velger å stole på han som har skapt oss, kan vi også finne vår virkelige identitet. Alle mennesker har et innebygd "hvorfor" inni seg. Hva er meningen med livet? Hvorfor lever jeg? Finnes det noe større der ute?

 

Vi tror at det finnes et svar på disse spørsmålene, og at svaret er den Jesus vi kan lese om i bibelen. Derfor ønsker vi å leve livene våre med han som forbilde. Jesus var både Gud og menneske. Han omga seg med håp og kjærlighet, og de som traff ham ble forandret. I all ydmykhet må vi innrømme at vi ikke er Jesus. Samtidig har vi truffet ham, og livene våre er blitt forandret. Konsekvensen av dette er at vi ønsker å bringe håp til menneskene rundt oss og leve i den kjærligheten Jesus viste sine medmennesker. Bibelen sier at Jesus er den eneste veien til Gud, og vi tror at for å kunne leve livet maksimalt, både her og i livet etter døden, må man ta et personlig standpunkt i forhold til hvem Jesus er og var.

 

Tro. Å kalle seg en kristen sitter langt inne for mange, og det finnes mange grunner til det. Kristendomshistorien har en del sider ved seg som de fleste ikke er veldig stolte av. Det å kalle seg kristen skaper også assosiasjoner med noe du kanskje ikke ønsker å knytte deg til. Å leve i tro på Jesus Kristus betyr ikke nødvendigvis at man skal passe inn i den kristne normen, hvor mange holdeninger, meninger og oppførsel er opplest og vedtatt. Derimot betyr det å leve i tro på Jesus at vi har tatt et avklart standpunkt i forhold til hvem vi tror han er og var. Og dersom vi tror på denne Jesus-personen bibelen forteller om, inviteres vi også inn i en personlig relasjon med ham. Vi tror at dette kan forandre liv, og at et møte med Jesus har nok sprengkraft i seg til å forandre verden.

 

Kjærlighet. Bibelen snakker mye om kjærlighet, og om påstanden om at Gud er kjærlighet stemmer, er Jesus inkarnasjonen av denne kjærligheten. I praksis betyr dette at dersom vi lever i tro på Jesus Kristus og har en personlig relasjon til han, vil denne kjærligheten også smitte over på oss. Hvis man ser på historien om Jesus, ser vi at han ikke gjorde forskjell på folk, og at uansett sivil og sosial staus behandlet han mennesker likt og med den samme omsorgen og kjærligheten. Dette er utfordring for oss i dag. Vi lever i et samfunn preget av post-postmodernisme hvor jeg og meg er i sentrum for min eksistens. Men våre liv handler om noe større enn oss selv. Bibelen sier at vi skal elske Gud over alt annet, og at vi skal elske våre medmennsker slik vi elsker oss selv. Og dette er det vi prøver å leve etter. Et liv hvor vi i kjærlighet til Gud og mennesker setter andre først, gjør det vi kan for at verden skal bli et bedre sted og setter våre egne motvier til side for en mer rettferdig fordeling av goder og ressurser.

 

Håp. Jesus brakte håp i enhver situasjon han kom opp i. Det finnes utallige fortellinger om hvordan han møtte mennesker som hadde mistet livsgnisten og fremtidstroen. Men i et møte med Jesus fikk de håp. Vårt ønske er også å formidle håp. I dagens samfunn ligger mulighetene bedre til rette enn noen gang for sosialisering. Spesielt interaktivt, men også i mer fysisk form. Samtidig viser statistikken at 25% av Oslos befolkning nå lever alene. Å leve alene skal ikke nødvendigvis likestilles med ensomhet, men ensomhet er en av vår tids største utfordring på lokalt plan. Håp handler om å hjelpe mennesker ut av ensomhet, gi de tilbake fremtidstro og skape et sted de kan føle seg hjemme blant andre mennesker. Håp har også et globalt perspektiv. Aldri har fordelingen av ressurser vært mindre rettferdig enn det den er nå. De rike blir rikere og de fattige fattigere. Vi ønsker også å formidle håp på dette området. Gud skapte alle mennesker med lik verdi, og vi finner oss ikke i status quo. Avslutningsvis ønsker vi også å formidle et håp om et liv etter døden. Vi tror på Gud og vi tror på himmelen.